søndag 2. mars 2014

Slutten av GPV
Dette er nå noen av de siste dagene jeg skal være på GPV. De har allerede begynt å flytte vekk verktøyene til knekkene, og den ene knekka har de fjernet, så ledsageren min måtte vaske lokalene på fredag siden det ikke var jobb til alle. 22 kolleger har sluttet allerede og mange kommer til å stå uten jobb når det kommer til stykket.

Det kommer stadig inn folk som enten skal se på maskinene våre eller skal taksere det som er av utstyr og maskiner. Stemningen her er heller laber og arbeidsmoralen lav. Folk er veldig oppgitte og frustrerte over at en fabrikk bare legger ned på så kort varsel. Det er synd at folks arbeidsliv og fremtid kun skal styres av hvor mye penger en konsern kan tjene. Men slik er livet en gang iblant og det må bare takles. 

For meg har det allerede ordnet seg med ny jobb. Jeg skal nemlig jobbe hos et firma som heter CODY. De arbeider med masse forskjellige ting, men det er i hovedsak prosjekter og produktutvikling, så jeg vil få et helt nytt fagfelt å jobbe innenfor. Jeg skal nemlig bli industrimontør nå, så her begynner en ny og bedre tid. Jeg kommer til å lære masse nytt hos CODY, og jeg tror at dette kommer til å bli bra.

2.3.14 Christian Hagen 

lørdag 1. februar 2014

Forskjellige komponenter på GPV


De delene som vi lager på GPV går som regel over til ABB for å få installert elektriske komponenter som skal siden installeres i forskjellige anlegg. Disse ferdige komponentene kan være alt fra kabelskap og kontrollpaneler til festemidler og verktøy.
Beskrivelse: http://www02.abb.com/global/noabb/noabb068.nsf/0/f0408c6eb46bcb75c125770a0067e76f/$file/ATAP_Foto++Tom+Riis+++014+ABB+OK_195_lysnet.jpgDette er et eksempel på et kabelskap hvor ‘’karosseriet er konstruert hos GPV og selve innmaten slikt som sikringer, ledere og kabler er lagt inn av ABB. Disse kabelskapene står ofte sentralt plassert i gater og utenfor store blokker. Denne passer på at det ikke blir en overspenning i støpslene inne i husene. Dette kabelskapet kutter strømmen til husene hvis den skulle oppdage en overspenning på vei inn til boligene.
For å holde seg på topp, holder GPV sine standarder om kvalitet, materialer og HMS. Gpv kan levere komponenter og installasjoner til bedrifter over hele landet og har med dette satt stor respekt hos mange leverandører omkring i landet.
Eksempel på et festemiddel kan være en slik som du ser på bildet under. Denne brukes til å holde på plass diverse kabler og andre enheter som skal stå utenpå eller innenfor en konstruksjon. Denne du ser på bilde under er først stanset ut i stansene og så er den kommet til knekkene der hvor jeg sitter. Her blir den formet til den endelige formen. Etter dette skal den videre til kromatisering i galven. Denne behandlingen forsikrer at det ikke blir dannet korrosjon på delen. Dette festemiddelet skal kanskje holde ut i vær og vind, og da må GPV forsikre seg om at det ikke kommer klager om dårlige deler.
Beskrivelse: C:\Users\1109hach\Desktop\IMG_20140102_064139.jpgBeskrivelse: C:\Users\1109hach\Desktop\IMG_20140102_064153.jpg
Disse komponentene som du ser på bildet over er laget av massivt kobber, og med dagens priser betyr det at disse koster en del så det gjelder å ikke gjøre feil under knekking.

Dette var bare to av mange fler komponenter som GPV produserer, så dette har kanskje gitt et perspektiv over hvilke komponenter GPV holder på med. ^^

onsdag 4. desember 2013


Dette er maskinen jeg har operert i den den siste tiden. Dette er det vi kaller for en presse eller en knekke. Den bruker prinsippet ved å bruke en dyne med en vinkel og en kniv som presser den flate platen ned i vinkelen slik at platen bøyes. Trykket som presses ned mot denne platen er på nærmere 37 000kg. Med denne kraften kan du bøye plater som er opp til 1cm tykke. For å få den riktige lengden på platen så trenger man et anslag. Dette anslaget ligger bak kniven og dynen. Denne stiller man inn på displayet, og denne stiller seg i riktige possisjon slik at du får en helt nøyaktig lengde.

 
Kniv                                 Dyne

Denne maskinen er helt avhengig av hydraulisk olje for å kunne fungere helt optimalt. Den er også avhengig av rutinemessig  vedlikehold på ca en gang i måneden.

Dette er en kjapp innføring i det jeg har drevet med i den siste tiden :)

søndag 24. november 2013

GPV Components 

GPV components er opprinnelig et dansk firma som ble startet av dansken Knud W. Hansen. Gpv ble holder til på Nylende i Skien og er en del av det danske Gpv konsernet GPV group. Gpv har etter hvert spredt seg til flere steder i Danmark, Norge og til og med Thailand.
 Ø  1979: Det ble åpnet for den andre Gpv bedriften i Danmark, denne gangen i tarm.
Ø  1999: Gpv bestemte seg for å åpne for produksjon i Bangkok i Thailand.
Ø  2002: Gpv group ser at det er mulighet for god produksjon i Norge og bestemmer seg for å ta over deler av ABB som senere blir til Gpv components a/s.
Ø  2005: Gpv sprer seg til Kina for å utvide produksjon, denne fabrikken blir hetende Gpv Printed Circuits.

Gpv er en veldig automatisert fabrikk som betyr at det er roboter som gjøre store deler av operasjonene på egenhånd. Samtidig som den har en del manuelle operatører. Gpv er en av de fabrikkene som jobber med tynnplatemekanikk. Dvs de aller fleste materialer som f. eks rustfritt stål, pvc, aluminium og kobber. Automatisering er en stor fordel for en fabrikk som Gpv, siden det bare blir dyrere og dyrere for materialer så må produksjonen gå så raskest som mulig for at det skal være mulig for å tjene penger på produksjonen.
‘’Det er ikke annet en fantasi som kan sette grenser på hva som kan lages her’’, ble det sagt under et foredrag om GPV. Med dette menes det at vi har alle maskiner som trengs for å lage en helt ferdig del eller komponent.
Det finnes både stanser, laserskjærere, knekker, nibbler, galv og lakkering. Med denne produksjonslinjen kan de fleste komponenter i tynnmetall. GPV jobber for det meste med tynnplateteknikk, innenfor dette er det flere forskjellige materialer som f.eks: Kopper, messing, aluminium, PVC plast og rustfritt stål.

Dette var en liten introduksjon i hva GPV er og Hva som blir produsert på GPV components :)

mandag 21. oktober 2013

Korrosjonstyper
21. oktober 2013
08:51
  1. Almen el. Generell korrorsjon
  2. Groptæring (pitting)
  3. Spaltkorrosjon
  4. Spenningskorrosjon
  5. Korrosjonsutmatting
  6. Erosjonskorrosjon
  7. Galvanisk korrosjon
  8. Interkrystallinsk korrosjon



Generell korrosjon
Omtrent samme korrosjonshastighet over hele overflaten
Jern og stål utendørs

  • Rustfrie (syrefaste) stål i saltsyre og mildere konsentrasjoner av svovelsyre
  • Materialvalg
  • Overflatebehandling
  • Korr. Inhalatorer
  • Katodisk beskyttelse



GropTæring
Punktvis angrep på en uangrepet overflate

Passiverbare metaller (syrefast stål, aliminium,titan)
Nærvær av cl-

2: stadier
  • Skade eller hull
  • Propagering
    • Senke pot. Katodisk beskyttelse
    • Senke Cl--innholdet
    • Andre materialer






SpaltKorrosjon
Lokale angrep i trange væskefylte spalter
Kan forekomme på de aller fleste passiverbare metaller
  • Ta bort spalter (sveising)
  • Materialvalg





Korrosjonsutmatting

Gjentatte sykliske belastninger i et korrosivt miljø

Lave frekvenser mest kritisk
Sprekkenes utseende:
  • Rette
  • Uforgrenede

  • Brede







Errosjonskorrosjon
 kommer av at det er bevegelse mellom metall og korrosjonsmateriale

Mekanisk slitasje og korr. Under påvirkning av en strømmende væske ned stor hastighet

  • Beskyttende overflatefilm.
  • Bløte metaller 




Galvanisk korr.

Kontakt mellom to metaller i en elektrolytt
Galvanisk korrosjon Galvanisk korrosjon oppstår når et edelt metall er i kontakt med et "uedelt metall" (mindre edelt). Da vil det edle metallet opptre som en katode, mens det andre som en anode.










Interkrystalinsk korrosjon

Korrosjons angrep i eller tett intill korr. Grense.
Kritisk temperatur område for austenittiske
Rustfrie stål: 400c-800c

mandag 2. september 2013

Busstur 31.8

På fredag 31.8 var vi på busstur til bedriftene som vi skal jobbe i. Vi var innom made for movement på Rødmyr, Bandak i Lunde, og vi var på Eramet på Herøya. Vi kjørte forbi bilfinger og agility group.
Først var vi på Eramet der Øystein Åslund ga oss en kjapp gjennomgang av hva Eramet er. Det er et smelteværk som lager feroksilisium og ferokmangan. Disse elementene blir lagt til i metall slik at det blir sterkere. Man bruker ca 10kg mangan til 1 tonn med metall. Eramet har 15000 ansattet worldwide. Eramet har egne renseanlegg som gjør at det er null utslipp fra bedriften.


Flytende metall som balandes med mangan.

Etter det var vi på Made For Movement. De lager gåstoler for de litt vanskeligstilte barna. Dette gjør at også de kan gå litt av og til. Bare det å gå hjelper til med nattesøvnen og får kroppen til å sirkulere. Disse gåstolene blir tilpasset hver enkelt bruker slik at den akkurat passer, hvis det er litt for stor eller litt for liten, så kan det forårsake skader hos brukeren. Etter at brukeren har vokst fra stolen eller ikke trenger den mer, blir den resirkulert til deler som brukes i andre stoler.                                                                                                                                  Gåstol fra Made For Movement
Siste bedriften vi var innom var Bandak i Lunde. Det er en bedrift som lager deler til større instalasjoner. For eksempel: De lager festene til drivstoff tankene på siden av rakketten Ariane 5. Disse festene skal skytes vekk når de er tomme for drivstoff slik at de lander et sted i havet. Bedriften har 103 ansatte og har en omsetning på rundt 240mill i året. De kommer opprinnelig fra Kongsberg men flyttet til Lunde på 90-tallet.
De har hatt stor vekst helt fra starten av.

Vi skulle egentlig innom de andre bedriftene som GPV, epleblomsten og bilfinger, men det må vi ta en annen gang.

mandag 26. august 2013

 
Jeg heter Christian Hagen, er 15 år og født og oppvokst på Nenset i Skien. Her bor jeg nå sammen med mine foreldre, og har en fire år eldre bror som studerer realfag i Bergen.

Jeg går på taf fordi det er en unik mulighet for meg for å kunne få en god ingeniør utdannelse. Jeg ser på taf som et program som kan gi meg både praktiske og teoretiske kunnskaper. Og det at en får lønn under hele oppholdet er jo bare en bonus. Grunnen til at jeg går på taf er nettopp den at jeg er praktisk og teoretisk, og derfor tror jeg at det er der jeg kan trives veldig godt.